Tell me all about Jane Eyre

John Mullan's Ten of the best in the Guardian has a Brontë among his best foundlings in literature:

Heathcliff
A dark-skinned child is found on the streets of Liverpool by Mr Earnshaw, who takes him back to his Yorkshire home (adoption laws being looser in those days). The home is Wuthering Heights and the child is named Heathcliff. Earnshaw's son, Hindley, grows to hate the interloper; his daughter Catherine to love him. In Emily Brontë's novel, the introduction of this foundling stirs a brew of terrible passions.

The Telegraph visits Paula Rego's studio:

She picks up a small, furry animal dressed in a Victorian nightdress. 'Jane Eyre’s monkey,’ she says affectionately. At least, I think that’s what she says. (Mick Brown)

The Times looks for ten reason to love Thackeray (in the year of the bicentenary of his birth):

Many Victorian readers would have nodded in agreement. Certainly Charlotte Brontë who, in her preface to Jane Eyre, hailed the author of Vanity Fair as a writer of biblical status — praise that even Thackeray found a trifle overblown. (John Sutherland)

The Lancaster Guardian presents the upcoming performances of LipService's Withering Looks in Lancaster:

Britain’s favourite literary lunatics, are back with their cult Bronte spoof Withering Looks.
The classic comic duo, Maggie Fox and Sue Ryding, just couldn’t resist the urge to dust off their crinolines, wear flattering bonnets and sit at rained-lashed windows in a pale and decorative manner.
Lancastrians can share in the silliness when the pair perform at the Lancaster Grand at 7.30pm on Thursday, June 30.
Withering Looks takes an “authentic” look at the lives and works of the Brontë sisters – well, two of them actually – Anne’s just popped out for a cup of sugar.
Peopled with many of the characters we know and love, Maggie and Sue move effortlessly from frock to frock coat.

The Minneapolis Star Tribune describes the relatively unknown Brownie Lake as:

For longtime lovers of Harriet, Calhoun and Isles, learning of a fourth sibling in Minneapolis' famous Chain of Lakes is like discovering another Brontë sister or musketeer. (Kristin Tillotson)

National Geographic reviews the book The Translator by Daoud Hari:

However, unlike his siblings, Hari is given an opportunity to pursue his education beyond the village and tells of falling in love with the classics of English literature such as Jane Eyre and Oliver Twist. (Cathy Hunter)

Variety speculates about which films could be nominated in next year's awards now that we are in the middle of the 2011:

Focus' "Beginners" has gotten a lot of attention (especially for Christopher Plummer), and other films seem like possibilities in a few categories, including "Jane Eyre" and "Hanna" (both Focus)[.] (Timothy M. Gray)

ResponseSource publishes a list of comments "overheard in a bookshop":

Customer: Do you have a copy of Jane Eyre?
Bookseller: Actually, I just sold that this morning, sorry!
Customer : Oh. Have you read it?
Bookseller: Yep, it’s one of my favourite books.
Customer: Oh great (sits down), could you tell me all about it? I have an essay to write on it by tomorrow.

The Guardian asks its readers about their favourite song, photograph, recipe... One of them chooses Kathy's song by Paul Simon describing it like this:

I couldn't stop listening to the song. Simon's tumbling guitar and delicate vocal are tinged with sadness, but the final line offers hope. It became clear that, while the loneliness and Heathcliff-like yearning I felt were hard, it was the love I knew was there that stopped me quitting. I had someone who loved me for me. (Jamie Emmott)

In The Guardian Zoe Williams reviews several books related to feminism in the 21st century and among them the upcoming Aftermath by Rachel Cusk is mentioned.

Not since we met Heathcliff have readers been presented with an anti-hero whose grudges are so intricately prosecuted.

Spitalfields Life posts some anecdotes of Cornhill (City of London) including the origins of the carved mahogany doors in 32 Cornhill:

Yet a pair of carved mahogany doors, designed by the sculptor Walter Gilbert in 1939 at 32 Cornhill – opposite the old pump – bring episodes from this rich past alive in eight graceful tableaux. (...)
Gilbert’s elegant reliefs appeal to me for the laconic humour that observes the cool autocracy of King Lucius and the sullen obedience of his architects, and for the sense of human detail that emphasises W. M. Thackeray’s curls at his collar in the meeting with Anne and Charlotte Brontë at the offices of their publisher Smith, Elder & Co. In each instance, history is given depth by an awareness of social politics and the selection of telling detail. (gentle author)

RTVE (Spain) has a digital interview with the writer Silvia Grijalba:

Mis gustos en el arte en general son muy eclécticos. Igual que en esta novela hablo de jazz, de Cole Porter, del Son Cubano, de Xavier Cugat o del danzón, me gusta la Velvet Underground, Bowie, John CAge o SAtie. En la literatura igual. Esta novela podría estar en la onda de Jane Austen, las hermanas Brontë, Thomas Hardy o Los Restos del Día de Ishiguro, pero también me encanta Thomas Mann, Nick Hornby, Hanif Kureishi, Jane Bowles... (Translation)

The author is also interviewed in El Mundo (Spain):

P (Alberto Ojeda).- Es una novela que sale por completo de sus registros habituales, muy contemporáneos, muy undergrounds...
R.-Es verdad. Pero es otra faceta mía igual de importante. Yo adoro la literatura de las hermanas Brontë, de Jane Austen, las películas de James Ivory..., en las que hay pasión y transgresión. (Translation)

Le Figaro (France) makes a summer reads selection. Including Kate Morton's The Distant Hours:

Mais Edie Burchill est plus encore fascinée de découvrir que ces surprenantes créatures tout droit sorties du monde de Charlotte Brontë sont les filles de l'auteur de La Véridique Histoire de l'homme de boue, un conte qui a enchanté son enfance. (Translation)

and Florence Warsden's House on the Marsh:

Une jeune fille embauchée comme institutrice par un riche campagnard découvre une maison étrange et malsaine au bord d'un marais, cède insensiblement au charme ambigu de son employeur, et se trouve plongée au milieu des secrets d'une famille, et d'un couple : on aura reconnu un schéma cher à nombre de romancières anglaises, de Charlotte Brontë à Daphné Du Maurier.  (Translation)

Jane Eyre 2011 has been premiered in Norway and several local media are reviewing the film. Almost all of them quite positively:
Aftenbladet is not convinced with Michael Fassbender:

Men utstråler virkelig Michael Fassbender en slik erotisk dragning i rollen som rike Herr Rochester at vi overbevises om at den fattige guvernanten Jane faller for ham? For meg blir det mer en påstand at han er så tiltrekkende – i stedet for at vi blekner og smelter i kinomørket og så å si flytter inn i ungpikens stormfulle følelser. Her skulle John Malkovich vært, for å si det slik.
Men regissør Cary Fukunaga gjør mye visuelt bra, ikke minst ved å kullkaste kronologien i starten og flette storslåtte bilder fra Janes flukt over øde fjellandskap sammen med tilbakeblikk til hennes traumatiske barndom. De tidsriktige, kostymetunge scenene der småjenter oppdras med brutalitet er knappe, men presise i sin skildring av oppdragelsesidealer vi fryser på ryggen av. Barneskuespillerne er utmerkede – ikke minst i en tragisk, betagende scene med Janes eneste venninne. (Kristin Aalen) (Translation)

Exactly the opposite of VG Nett:

Fassbender stjeler så mye av showet her at selv klasseskuespillere som Judi Dench havner litt i skyggen. Han veksler så sømløst mellom desillusjonert machomann og desperat stormforelsket at han nærmest suger deg til kinolerretet. Ikke uten grunn er han et av de heteste navnene i Hollywood for tiden. Fryktinngytende bra - som denne filmen. (Øystein David Johansen) (Translation)

Oslopuls:

Jane og Rochester skal være et umake par, som her. Ikke desto mindre må det gnistre mellom dem. Fassbender gjør hva han kan for å etablere den erotiske tonen, men han når ikke frem til Wasikowska, eller hun makter ikke å avsløre spenningene i Janes tilbakeholdte seksualitet. Å være forelsket på film er vanskeligere enn hva vi tror i 2011. (Translation)

btno loves it:

De stemningsmessige og visuelle kontrastene er essensielle i filmen, og for filmens tiltrekningskraft. Kontrasten mellom en affektert kultur og en vill natur. Vekslingen fra mystikk og uhygge til tungt erotisk ladet romantikk. Fra panoreringer over Derbyshires storslåtte landskap til lette, tette bilder i en blomstrende hage, filmet med håndholdt kamera slik at de minner om glade videoshots fra vår egen tid. Bildene er nesten taktile. Vinden gjennom blafrende gardiner kan omtrent føles på huden. (Jan Stian Vold) (Translation)

Nordlys recommends it:

Charlotte Brontës Jane Eyre fra 1847 har blitt en besnærende vakker og velspilt film fra 2011. Uten å miste noe av sin kraft. Denne anbefales på det varmeste.

Sterk femmer. (Tord Olander Pedersen) (Translation)

Side 2:

«Jane Eyre» passer best for folk som liker romantiske filmer. Foretrekker du fart og spenning på lerretet, vil du muligens synes filmen er kjedelig. Men er du av den romantiske typen, vil du få en av årets bedre filmopplevelser av «Jane Eyre». (Jorunn Egeland) (Translation)

Hamar Dagblad:

Men bak eleganse og fremragende tidskoloritt, ser jeg en film som handler vel så mye om kvinnefrigjøring og følelsesmessig og intellektuell likestilling mellom kjønnene. Og det i en tid da dette var lite påaktet, for å si det forsiktig. (Svein Kristiansen) (Translation)

Fædrelandsvennen:

Samtidig er filmen tro mot romanens tidsbilde og dens klare persontegninger, og den gjengir de engelske øde heder på en nesten stofflig måte. Regissør Fukunaga makter å gi oss fritt utsyn, rent fysisk, samtidig som en føler seg innestengt og avmektig. Han gir oss både ytre og indre landskaper, med andre ord.  (Knut Holt) (Translation)

Tønsberg Blad:

Filmen fremstår faktisk på mange måter som Jane Eyre selv: alvorlig, oppriktig og inderlig. Og helt nydelig. (Ellen Andrea) (Translation)

Montages:

Fukunaga har kanskje ingen ambisjoner om å fornye en klassiker med sin versjon av Jane Eyre, men tilfører mer enn nok av både nerve og kreativitet til at den hører hjemme blant de beste i sin sjanger fra de senere år. Og skulle du tilfeldigvis tilhøre gruppen som ikke takler periodedrama av det godslige, kaklende slaget, bør du ihvertfall ta turen – dette er akkurat det motsatte! (Eirik Smidesan Slåen) (Translation)

Vårtoland:

Hun er en Jane å tro på, og en å ville ligne, slik historien om Jane Eyre alltid vil spille på dype strenger hos kvinnelige lesere og seere. Vi tror på henne som en kvinne som har utholdt lidelse og renset sin sjel, en som ikke kan gå på akkord med det hun mener er rett. Og vi tror på hennes trofaste kjærlighet. Slik blir dette Janes film, en fortelling om mot, oppofrelse og ekte skjønnhet, av det slaget som kommer innenfra. (Liv Riiser) (Translation)

artactu asks the artist Françoise Larouge quotes Emily Brontë as one of her inspirations. KSL (Utah) includes Jane Eyre in a Great Classics Read top ten and Flavorwire includes the Brontës in a list of writers who died too early; Daria DiGiovanni loves Wuthering Heights 1939; bookersatz, Awkward Moment, Alius et Idem (in Italian) and The Romance Bookie review Jane Eyre; Ecran de projections does the same with Jane Eyre 2006 (in French); both Leituras Brontëanas (in Portuguese) and For the Love of Lit... review Jane Eyre 1970; Labour law and Later and The Restless Critic have seen the latest Jane Eyre film adaptation. ViViCool (Italy) posts about the original novel. Flickr user JPrince42graphy has uploaded pictures of Top Withins and the Haworth moors.

Categories: Art-Exhibitions, Humour, Jane Eyre, Movies-DVD-TV, References, Theatre, Wuthering Heights